Like i nabolaget har vi en super gjenbruksbutikk. Jeg stikker innom i ny og né - til snellemannens fortvilelse. Han synes jo at vi har mer enn nok nips i huset.
Men i sommer kom jeg over denne herligheten. En vakker telefonbenk. Jeg fikk sette den av, for jeg måtte nesten spørre mannen først. "Vi har ikke plass!" var hans første argument. Å joda, supersnella visste nok at han kom til å tenke i den retningen, og hadde alt sett ut den perfekte plassering for det nydelige lille møbelet. "Men hva skal du med en telefonbenk? Vi har jo ikke fasttelefon!" Joda, jeg så den komme også... "men tenk på alle de stakkars telefonbenkene! Skal de avgå med den sikre død bare fordi vi ikke lenger gidder å tegne fasttelefonabbonement?" Det er jo ganske egoistisk. "jeg kan sitte der og ringe, jeg!" svarte jeg elegant. "jaja, hva koster den da?" Å som jeg hadde gledet meg til å svare på det spørsmålet. "50 kr!" Og da var den solgt. Jeg svevde på vei til gjenbruksbutikken, og likeså på vei hjem.
Vel hjemme fikk den nytt stoff på setet sitt. Og da var den god som ny. En fugl føniks. Avgått med den sikre død da noens fasttelefon ble oppsagt. Men reddet av en som så skjønnheten i møbelet. Med eller uten telefon.
Jeg syns den var kjempefin!!
SvarSlettja, ikke sant? Sweet teak!
SvarSlett