onsdag 17. november 2010

en liten snik på hylla

Den eldste søster'n min var på besøk i helga og kunne ikke unngå å bli litt forelsket i hyllen jeg har på kjøkkenet. Den kunne jeg stolt fortelle at var en del av familiearven. Men jeg kastet meg over den allerede da jeg gikk på videregående (haha!) - noe måtte jeg jo ha på den nakne internatveggen. Og siden da har den fulgt meg. 


Opprinnelig kommer den fra en gård i Oppdal der min mormor vokste opp. Den er gammel og har vært malt utallige ganger. Den siste som malte den må enten hatt veldig lite maling, eller hatt et veldig dårlig syn. For her er det to grønnfarger litt hist og pist. Men det er det som er sjarmen - en nydelig patina. Og fine bøyde spikere som skal være kroker, og som fortsatt har pennestreker rundt seg etter at noen sirlig målte opp hvor de skulle festes.

Fyllet på hylla byttes ut innimellom. Og mannen min pleier egentlig aldri å få med seg det. Dermed er det en fin hylle å snik-innføre ting inn i hjemmet på. For eksempel denne dvergnissen. 


Men slike snik-innføringer funker ikke så godt når man har en søster som blir forelsket i hylla. Og det man har hylla. Denne lille dvergen fikk dermed gjennomgå. Han ble med meg hjem fra Søstrene Grenes på torsdag og holdt nesten på å ikke overleve fredagen. Men med et oppgitt sukk måtte snellemannen bare innse at hyllen er mitt teritorium :) Dvergnissen har kommet for å bli!

8 kommentarer:

  1. Finfin hylle og veldig kjekt når den har ei historie i tillegg :) Herleg blanding av masse flott på hylla, ei slik ei vil eg òg ha. "Problemet" er jo at E plutselig kan legge merke til slike nye ting. Er usikker på om det er ein egenskap i mitt favør ;)

    Klem Cam

    SvarSlett
  2. Nydelig hylle, og skjønn nisse!

    SvarSlett
  3. Takk :) Ja, kjekt med ting som har en historie! Nissen har ikke like lang fartstid.. men søt er den ;)

    Cam: Men hvis E legger merke til slikt, så har han kanskje øye for sånt også..? P er bare skeptisk til det meste (til det motsatte er bevist). Han ville ikke ha denne hylla på veggen.. men innrømmer nå at "Jo, det ble litt kult.." :)

    SvarSlett
  4. Du har faktisk rett i det, snella! Men av og til så har me ikkje samme øye for ting, men då må eg berre jobbe litt lenger og ekstra med saken ;)

    SvarSlett
  5. Jeg vil og ha meg en nisse, kjenner jeg. Og morsomt - vi har nesten helt lik hylle, laget av min oldefar, og med bøyde spikre til oppheng! Kanskje vi aner en gammel interiørtrend her?! Vår er lysegrønn, men allikevel. P må ta seg en interiørbolle. Han må stole på deg, ass! :)

    SvarSlett
  6. Ja, jeg ser for meg våre olde- og kanskje tipptippoldemødre; "Jo, sånn hylle ja. Det blir fint. Og kjære, den må da ha spikre til oppheng. Ja, slike blanke. Og pass på å få de bent på plass. Og mal for all del hyllen i en pen grønn farge (eller to)." Ja, og så måtte bare våre oldefedre og tippoldefedre og tipptippoldefedre gjøre som de sa. Slik som våre menn. For de vet jo at kvinnfolk har greie på slikt. Og hylla skulle opp, selv om de var litt usikre på om det ble pent. Men det ble det.

    :)

    SvarSlett
  7. For ei herlig hylle, søt nisse og koselig blogg!
    Jeg legger meg som følger hos deg.
    Vår lille nisse Gus sitter også på kjøkkenhylla.
    Ha ei fin helg.
    Hilsen Eva emblas-kanel

    SvarSlett
  8. Så hyggelig med besøk Eva! Jeg får komme og ta en titt på Gus :)

    god mandag!

    SvarSlett

Så hyggelig at du fant veien inn hit! Jeg setter stor pris på at du har lyst å legge igjen et lite spor etter deg :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...